En drivkraft i hele Norge

Sivas oppgave er å bidra til at programoperatørene utvikles til relevante og sterke næringshage- og inkubatormiljøer med god produksjon. Programaktiviteten kan oppsummeres i områdene kompetanse, tilskudd og nettverk. Tilskudd til den enkelte næringshage og inkubator er viktig, men likevel bare en del av det som utgjør samlet programinnhold og leveranser fra Siva til programoperatørene. Vi har de senere årene sett en økning i samarbeid mellom operatørene for å gi bedrifter et mest mulig relevant kompetansetilbud, uavhengig av geografi og programtilhørighet. Gjennom programmene får operatørene tilgang til kurs, samlinger, utviklingssamtaler, ekstrasatsinger m.m. Tabell 8.1 oppsummerer Sivas bidrag overfor programoperatørene.

Hovedmålet til næringshageprogrammet er økt verdiskaping gjennom å bidra til utvikling av attraktive bedrifter og arbeidsplasser i hele landet, men fortrinnsvis i distriktene. Støtte til næringshager skal hovedsakelig skje innenfor virkeområdet distriktsrettet investeringsstøtte. Næringshageprogrammet skal også være et virkemiddel for fylkeskommunene og bidra til at deres rolle som regional utviklingsaktør styrkes.

Hovedmålet til inkubasjonsprogrammet er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, kommersialisere og videreutvikle gode idéer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter.

Begge programmene var i 2022 finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet med en samlet tildeling på 205,1 millioner kroner, via fylkeskommunene som oppdragsgivere. Inkludert i dette beløpet er 27,5 millioner kroner som Agder, Nordland, Rogaland, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, samt Vestland fylkeskommuner har bevilget utover differensieringsmodellene til programoperatørene i disse fylkene. Dette inkluderer ekstraordinær tildeling på syv millioner kroner fra Troms og Finnmark fylkeskommune til utvikling og omstilling av næringslivet i Øst-Finnmark, som er hardt rammet av sanksjonene som følge av Russlands krigføring i Ukraina. Midlene Siva har mottatt i oppdrag fra fylkeskommunene i 2022 er i sin helhet utbetalt til programoperatørene. I tillegg har Siva utbetalt til sammen 35,7 millioner fra egne oppsparte midler. Programoperatørene har med det fått tilført totalt 240,8 millioner kroner i 2022.

Siva gir tilskudd til operatørene i næringshage- og inkubasjonsprogrammene basert på en differensiert tilskuddsmodell. Denne ble innført i henholdsvis første og andre halvår 2016, og ble revidert i 2018 og 2020. Vår vurdering er at modellen på en god måte har videreutviklet og bidratt til mer effektive programmer, bedre resultater, samt sterkere og mer relevante programoperatører.

Siva mottok i 2020 oppdrag på utvikling av reviderte programforslag fra fylkeskommunene og Nærings- og fiskeridepartementet. I 2021 og 2022 har vi samarbeidet med mange aktører for å konkretisere hvilke områder og hvilke tilbud av kompetanse og nettverk vi må utvikle og videreutvikle i programforslag gjeldende fra 2023.

Gjennom programvirksomheten har Siva bidratt til å bygge sterke og relevante innovasjonsmiljøer i hele Norge. Disse inngår i et nasjonalt nettverk som bidrar til økt vekst og verdiskaping i næringslivet lokalt, regionalt og nasjonalt. En analyse gjennomført av SSB viser at bedriftene som har vært i Sivas programmer har en bedre økonomisk utvikling enn sammenlignbare bedrifter.

Mål- og resultatstyring (MRS) er et av de grunnleggende styringsprinsipper i staten. Sivas programvirksomhet måles ved hjelp av styringsindikatorer (vekst i omsetning og verdiskaping, samt kundetilfredshet) og støttende analyser.

Målbedriftene

Samlet har målbedriftene i næringshageprogrammet en akkumulert omsetning på 571,44 milliarder kroner for årene 2012-2021. Akkumulert verdiskaping i samme periode er på 168,7 milliarder kroner. Rundt halvparten av målbedriftene har inntil fem millioner kroner i omsetning. Om lag en av ti har en omsetning på mer enn 50 millioner kroner, uavhengig av hvilket år omsetningen måles. Uavhengig av hvilke bedriftsårskull og årlige verdiskapingsendringer det ses på, opplever mer enn halvparten av målbedriftene i næringshagene vekst i verdiskapingen hvert år. Målbedriftene i næringshageprogrammet har en vesentlig høyere omsetning og verdiskaping enn inkubatorbedriftene.

Inkubatorbedriftene

Samlet har inkubatorbedriftene akkumulert omsetning i hele perioden på 92,8 milliarder kroner for årene 2012-2021. Akkumulert verdiskaping i samme periode er 18,6 milliarder kroner. Rundt halvparten av inkubatorbedriftene har inntil en halv million i omsetning. Det er en liten andel som har mer enn fem millioner kroner i omsetning, men andelen har vært økende de tre siste årene. Uavhengig av hvilke årlige endringstall og bedriftsårskull det ses på, opplever mer enn halvparten av inkubatorbedriftene årlig vekst i omsetningen og/eller verdiskaping.

I år, som i fjor, rapporterer målbedriftene om høy overordnet kundetilfredshet med inkubatorene og næringshagene i Sivas nasjonale programmer. Svært mange vil anbefale sin inkubator/næringshage til andre gründere/bedrifter, og ønsker å bruke sin inkubator/næringshage videre. Samlet sett synes kundetilfredsheten blant bedriftene å ha stabilisert seg på et høyt nivå.

Lederne av inkubatorer, næringshager og innovasjonsselskap (med inkubator) vurderer at Sivas programaktivitet er avgjørende for bredden i tilbudet og omfanget av aktiviteten i de aller fleste selskapene. Alle inkubatorer, og 90 prosent av næringshagene, ville enten ikke vært i drift eller hatt mindre bredde i tilbudet og begrenset omfang uten Sivas nasjonale programmer. Samlet sett har lederne høy tilfredshet med programmene og Siva som virkemiddelaktør.

I kundetilfredshetsundersøkelsen utdyper lederne hvorfor Sivas nasjonale program skaper verdi. Her vektlegger de spesielt at samarbeidet med Siva er godt, at Sivas nettverk tilfører verdi, at ansatte i Siva er engasjerte og at troverdigheten til deres inkubator/næringshage har blitt styrket som følge av tilknytningen til Siva. I sum rapporterer lederne høy kundetilfredshet med de nasjonale programmene og med Siva som virkemiddelaktør. Ledernes kundetilfredshet synes å ha stabilisert seg på et høyt nivå.

Tre av ti målbedrifter i næringshageprogrammet har hatt en økning i antall ansatte fra 2021 til 2022. Fra 2021 til 2022 er det en økende andel bedrifter som opplever en nedgang i antall ansatte eller ingen endring i antall ansatte. Dette kan ha sammenheng med den usikre situasjonen i verden knyttet til krig, energikrise og økte priser som rådet i 2022, og som vi har med oss inn i 2023. Målbedriftene som har vært aktive i næringshageprogrammet i hele eller deler av perioden 2013-2022, hadde 61 199 ansatte i 2022.

Rekord i antall bedrifter som får bistand fra næringshagene og nært rekord i antall bedrifter som får bistand fra inkubatorene: 2692 målbedrifter i næringshageprogrammet (1,4 prosent økning fra 2021) og 2291 bedrifter i inkubasjonsprogrammet (4,6 prosent nedgang fra rekordåret 2021). På tross av et høyt antall aktive bedrifter i programmene, var antall nye inntak i programmene i 2022 uvanlig lavt, med en markant nedgang fra 2021. Dette skyldes en kombinasjon av at næringshagene og inkubatorene ikke mottok covid-midler i 2022, og at flere fikk redusert tilskudd som følge av kutt i post 61 til fylkeskommunene. I tillegg ble begge programmene avsluttet per 31.12.2022. Dette har ført til at næringshagene og inkubatorene har vært forsiktige med å ta opp nye målbedrifter siste halvår 2022, siden de ikke fikk vite før i desember om de ble tatt opp i de nye programmene som starter i 2023.

Fylkene Troms og Finnmark, Trøndelag og Innlandet hadde flest målbedrifter i næringshageprogrammet. Vestland, Nordland og Oslo har flest bedrifter i Inkubasjonsprogrammet.

Én av fire (28,5 prosent) bedrifter i inkubasjonsprogrammet, og én av tre (36,5 prosent) i næringshageprogrammet hadde kvinnelig ledelse i 2022. Kvinnelig ledelse defineres her som kvinnelig daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer. Også i 2022 var det flest kvinnelige ledere i stillingen som gründer, etterfulgt av daglig leder. Det er verdt å merke seg at for målbedriftskullet med avtalestart i 2020, har næringshageprogrammet nådd målet om 40 prosent andel bedrifter med kvinnelig ledelse i både 2020, 2021 og 2022.

Totalt er det 2692 målbedrifter i næringshageprogrammet. Av disse ble 588 tatt opp i 2022. I inkubasjonsprogrammet er det totalt 2291 bedrifter, hvorav 908 ble tatt opp i 2022.

Fire av fem bedrifter angir i de årlige kundetilfredshetsundersøkelsene at deltakelse i programmene gir høy addisjonalitet. En tilsvarende andel av bedriftene angir at de er fornøyde eller svært fornøyde med bistanden de har fått av inkubatoren/næringshagene og deres samarbeidspartnere. Andelene har vært stabilt høye over flere år, og viser at næringshagene og inkubatorene har en betydelig positiv effekt for omstilling og vekst i bedrifter over hele landet.

Siva legger til rette for kompetanseheving og nettverksbygging i og mellom programoperatørene. Dette bidrar til at programoperatørene oppleves som relevante og nyttige for bedriftene i program. Gjennom Sivas arbeid, samt stor vilje og evne hos programoperatørene til å dele erfaringer og styrke nettverket av programoperatører, får bedriftene i program tilgang til kompetansen som hele nettverket besitter.

En evaluering gjennomført av SSB i 2018 viser at bedriftene som er en del av programmene har en bedre økonomisk utvikling enn sammenlignbare bedrifter. Regnskapstall for perioden 2012-2021 viser at bedriftene som har vært i programmene i løpet av perioden 2013-2022, samlet har en akkumulert omsetning på 664,28 milliarder kroner.

I 2022 var det 33 inkubatorer i Sivas inkubasjonsprogram og 39 næringshager i Sivas næringshageprogram. De er spredt over hele landet. Næringshagene skal hovedsakelig være lokalisert i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, mens inkubatorene er lokalisert også i større byer. Det er programoperatører i alle landets fylker. I 2022 finner vi bedrifter som var aktive i programmene i 327 av landets 356 kommuner (92 prosent).

Totalt har programoperatørene blitt tilført 240,8 millioner kroner i 2022. Dette er finansiert med oppdrag fra fylkeskommunene med 205,1 millioner kroner. Disse fordeler seg med 117,8 millioner kroner til inkubatorene og 87,3 millioner kroner til næringshagene. De differensierte tilskuddsmodellene utgjør 186,5 millioner kroner samlet for begge programmene. Siva har, utover oppdragene fra fylkeskommunene, tildelt totalt 35,7 millioner kroner til programmene av egne, oppsparte midler. Dette er tilskudd utbetalt i forbindelse med søkbare midler, prosjektet «tilgjengeliggjøring av testfasiliteter og teknologisk kompetanse for SMBer», samt videreføring av næringshageprogrammets ekstrasatsing.

Hvert år utarbeider inkubatorene og næringshagene måltall for aktiviteten det kommende året. For 2022 hadde næringshagene samlet ambisjon om å ta opp 607 nye målbedrifter, og jobbe aktivt med totalt 2529 målbedrifter. Inkubatorene hadde ambisjoner om å jobbe aktivt med 2168 bedrifter i 2022, hvorav ambisjonen var at 1111 av disse skulle være nye opptak i 2022. Verken næringshagene eller inkubatorene nådde sine samlede måltall om nye inntak i programmene i 2022. På tross av lavere inntak enn forventet, nådde både næringshagene og inkubatorene sine samlede måltall om totalt antall aktive bedrifter i program i løpet av året.

Det har i 2022 ikke vært gjennomført forprosjekt innenfor programvirksomheten med formål om opptak av nye programoperatører.

Videreføringen av tidligere gjennomført ekstrasatsing innenfor næringshageprogrammet, søkbare midler, samt prosjektet “Tilgjengeliggjøring av testfasiliteter og teknologisk spisskompetanse for SMB» utgjør programmidler utover ordinære tilskudd. Formålet er økt aktivitet i programmene, et bedre og mer omfattende tilbud til bedriftene i program, samt utvikling av programmene og programoperatørene.

Foreningen Næringshagene i Norge har gjennom avtale med Siva hatt ansvaret for å følge opp seks prosjekter innenfor ekstrasatsingene. Formålet har vært å styrke næringshagenes aktiviteter ved å utvikle ny arbeidsmetodikk, relevante verktøy, samt moderne samarbeidsformer for å arbeide mer effektivt og oppnå bedre resultater i næringshageprogrammet.

Sivas mål med de søkbare midlene er å stimulere til sterkere nasjonal innovasjonsinfrastruktur og bedre resultater innenfor programmene. Ordningen, som ble avsluttet 31.12.2022 har tre innretninger:

1. Betydelig utvidelse av geografisk nedslagsfelt
2. Utvidelse av aktiviteten med en betydelig bransjesatsing
3. Nasjonale konsortium med spisskompetanse på internasjonalt nivå innenfor en spesifikk bransje.

I alt har det vært 16 prosjekter som involverer 23 programoperatører. Siva har brukt totalt 61 millioner kroner for hele perioden, finansiert ved bruk av oppsparte programmidler. De innvilgede prosjektene har god geografisk spredning og fordeling mellom operatører fra begge programmer. Operatørene kom fra laveste til øverste nivå i de differensierte tilskuddsmodellene. I en evaluering av søkbare midler utført av Mimir Analytics i 2021, omtales søkbare midler å være en viktig innovasjon som har gitt resultater og forsterket effekten av Siva-strukturen og næringshage- og inkubasjonsprogrammene.

«Tilgjengeliggjøring av testfasiliteter og teknologisk spisskompetanse for SMBer» er et fylkesoverskridende prosjekt, med høy aktivitet, god utbredelse, og som setter tydelige regionale avtrykk. 31 av 39 næringshager (79 prosent) har målbedrifter som har sendt inn mulige katapult-prosjekter til ekspertteamet. Tilsvarende har 31 av 33 inkubatorer (94 prosent) bedrifter som har sendt inn mulige katapult-prosjekter. Ekspertteamet har vurdert totalt 397 mulige katapult-prosjekter, hvorav 248 så langt har fått innvilget støtte. Siva-fondet er på totalt 27,7 millioner kroner, og disse midlene er bevilget.

De tiårige næringshage- og inkubasjonsprogrammene var begge inne i sine siste år i 2022. På oppdrag fra fylkeskommunene som oppdragsgivere av de to programmene og Nærings- og fiskeridepartementet som daværende eier av inkubasjonsprogrammet, igangsatte Siva i 2021 et arbeid med å utvikle forslag til nytt næringshageprogram og nytt inkubasjonsprogram. I 2022 hadde arbeidet med de nye programmene høyeste prioritet, og begge ble iverksatt fra 1. januar 2023.

Sivas programforslag legger til rette for at de nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogrammene skal utvikles og styrkes for å bidra til vekst og bærekraftig omstilling av næringsliv og industri i hele landet. Begge programmene har gjennom flere år vist seg som effektive virkemidler med gode resultater. I tillegg har de vært helt sentrale i oppbyggingen og utviklingen av en nasjonal innovasjonsinfrastruktur.

De nye programmene bygger på et bredt kunnskaps- og erfaringsgrunnlag fra programmene som ble avsluttet i 2022, og er videreutviklet og fornyet med relevante tjenester som treffer næringslivets behov. Dette inkluderer økt fokus på bærekraft, digitalisering, industriutvikling og eksport, kompetanseutvikling og kobling mot FoU, samt forsterket samspill med andre virkemidler og virkemiddelaktører.

Sivas forslag til Næringshageprogram 2023-2032 og Inkubasjonsprogram 2023-2032 ble oversendt fylkeskommunene ved programstyret 18. mars 2022, i tråd med avtalt prosess. Programstyret oversendte fylkeskommunenes forslag til Kommunal- og distriktsdepartementet 6. april. De nye næringshage- og inkubasjonsprogrammene ble lyst ut nasjonalt 15. juni samme år. Siva mottok til sammen 89 søknader; 46 til inkubasjonsprogrammet og 43 til næringshageprogrammet.

Prosessen med utlysning, vurdering av søknader og opptak av næringshager og inkubatorer fra 2023 er gjennomført i tråd med vedtatt tidsplan. Tidsplanen har vært krevende for både fylkeskommunene og Siva. Til tross for dette opplever vi at kommunikasjonen og samhandlingen med fylkeskommunene, programstyret og programrådet har vært god. 38 næringshager og 35 inkubatorer er tatt opp i nye programmer fra 1.1.2023.

Fylkeskommunene er oppdragsgivere for næringshage– og inkubasjonsprogrammene. Den enkelte fylkeskommune er oppdragsgiver på regionalt nivå, mens fylkeskommunene samlet er oppdragsgivere på programnivå og nasjonalt. En viktig del av forvaltningen av programmene er å være en profesjonell og effektiv oppdragstaker for fylkeskommunene, hver for seg og samlet på fellesoppdraget.

Styringsdialogen med fylkeskommunene er omfattende, og krever tid og ressurser av Siva. Samtidig gjør det at vi kommer enda tettere på regionale behov og fortrinn. Siva opplever at både samarbeidet og styringsdialogene med fylkeskommunene har utviklet seg og fungert godt i 2022. Dette kom særlig til syne i prosessen med utlysning og opptak til de nye programmene. I denne prosessen inviterte Siva jevnlig alle fylkeskommunene til «digital kaffeprat». Formålet med disse korte og informative digitale møtene var å etablere en arena for dialog og informasjon, og gi fylkeskommunene mulighet til å dele erfaringer og stille spørsmål til Siva eller hverandre.

Det er etablert et årshjul for både den regionale og nasjonale styringsdialogen fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Det har vært en forbedring i 2022 når det gjelder å unngå forsinkelser på utbetaling av tilskudd og oversendelse av oppdragsbrev fra fylkeskommunene til Siva.

Det ble tidlig i 2022 etablert et programstyre med fullmakt til å koordinere fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar for Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer. Dette har vært avgjørende for utvikling av den nasjonale styringsdialogen. Programstyret består av fem representanter fra fylkeskommunene, samt observatører fra KDD, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Siva er sekretariat. Det har vært stor aktivitet i programstyret i 2022, med ni møter. Sentralt i programstyrets arbeid første halvår har vært styrets mandat og rolle, behandlingen av Sivas forslag til næringshage- og inkubasjonsprogrammer fra 2023, inklusive satsingsforslag for 2023-2025, samt den omfattende prosessen med utlysning og opptak.

Rapportering av aktivitet og resultat er en sentral del av styringsdialogen. 2021 var det første året Siva leverte en mer utfyllende regional rapport til fylkeskommunene. I 2022 har fylkeskommunene og Siva sammen kommet frem til en ytterligere presisering av den regionale rapporteringen, og regionalrapportering inngår i oppdragsbrevene fra Siva til alle programoperatørene.

Programoperatørene har en viktig rolle for å bidra til at næringslivet blir mer bærekraftig, gjennom å tilby kompetanse og rådgivning som styrker de cirka 5000 bedriftene som årlig er i programmene sitt arbeid med bærekraft. De fleste av Sivas næringshager og inkubatorer har jobbet med bærekraft både i eget selskap og ut mot bedriftene i flere år, med særlig søkelys på det grønne skiftet i industri og næringsliv. Flere av programoperatørene er Miljøfyrtårnsertifiserte (21 prosent av inkubatorene og 49 prosent av næringshagene).

Selv om næringshagene og inkubatorene har jobbet med bærekraft i mange år, har ikke de tiårige programmene som ble avsluttet i 2022 hatt et spesifikt fokus og spesifikk måling på bærekraft. Dette blir endret i de nye programmene som starter i 2023. Her er bærekraft et helt sentralt element, og inngår i målsettingene for programmene både på bedrifts-, programoperatør- og programnivå. Resultater og effekt på bærekraft vil bli målt årlig, og det har blitt utviklet måltall for bærekraft som inkluderer alle tre dimensjonene av bærekraft (ESG). Måltallene gjelder både på bedrifts- og programoperatørnivå. For å styrke programoperatørenes arbeid med bærekraft, vil Siva i de nye programmene tilby opplæring og kompetansebygging innenfor ulike aspekter ved bærekraft. I den forbindelse har Siva kartlagt eksisterende kompetanse hos programoperatørene og behov for å skreddersy relevante kompetansetjenester. Programoperatørene er opptatt av kompetansedeling og tilgang til gode verktøy for å jobbe med bærekraftig forretningsutvikling i bedriftene. Siva legger opp til samarbeid med andre virkemiddelaktører i forbindelse med kompetansetjenester.

Team inkubator og næringshage har ti årsverk. Sivas ressursbruk knyttet til programaktiviteten fordeler seg på leveranser til programoperatørene på kompetanse, nettverk og tilskudd, samt forvaltning av programmene. Leveransene skal bidra til å profesjonalisere jobben operatørene gjør overfor bedriftene i program. Forvaltningsoppgavene skal profesjonalisere programdriften og inkluderer kontinuerlig programutvikling, rapportering og dokumentasjon av resultater og effekter av programaktiviteten, samt styringsdialog og samarbeid med oppdragsgivere og programeier.